Om hodepine

Hodepine er en folkesykdom som de fleste av oss opplever en gang i blant. Det finnes svært mange årsaker til hodepine, noen er hyppige årsaker og noen årsaker er svært sjeldne.

Vi skiller mellom to hovedtyper hodepine:
1. primær hodepine som betyr at hodepinen er en sykdom i seg selv
2. sekundær hodepine som betyr at hodepinen skyldes annen sykdom.

Det er stort sett like mange av de primære og sekundære typene i befolkningen, men de mest vanlige er de to primære: migrene og spenningshodepine

Nedenfor er det listet opp 15 vanlige årsaker til hodepine:

1. Migrene:
Hodepinen pulserer/dunker og sitter som oftest bare på ene siden av hodet. Man blir vár for lyd og lys og aktivitet og føler seg best om en får ligge på et mørkt og stille rom og sove det av seg. En fjerdedel av alle migrene har forvarsler i form av sikksakk-mønstret lysglimt (aura) før selve hodepinen setter inn.
Hodepinen kan vare opptil et døgn, men noen få utvikler en kronisk variant.
Migrene og spenningshodepine kan opptre samtidig hos samme pasient.
Det som er typisk for migrenen er at den ofte utløses av noe bestemt. Dette kan være lukt, lyd, stress, søvnmangel, alkohol eller annet, men den utløsende faktoren kan være vanskelig å finne.
En må ikke forveksle årsaker og triggerfaktorer. Triggere for hodepine kan være alt fra rødvin til værforandringer. Men når hodepinen er sykdom i seg selv (som migrene), kan man ikke fjerne årsaken. Vi kan bare behandle symptomene og legge til rette for at de blir så milde som mulig.
Selve årsaken til at man får migrene er de genene man har med seg, også kan det være utløsende faktorer som man blir påvirket av og som kan være med på å utløse og trigge et anfall. Man kan altså legge til rette for at man får så sjeldne og så milde anfall som mulig, men man kan ikke kurere migrene.

2. Spenningshodepine, også kalt tensjonshodepine:
Dette er vanlig ved stress og psykisk overbelastning over tid, eller ved uklart syn hvor man hele tiden må anstrenge seg for å se klart. Spenningshodepine kjennetegnes ved at hodepinen er trykkende og føles som et stramt bånd som sitter rundt hele hodet.
Den er ikke som den klassiske migrenen, dvs ensidig og pulserende. Spenningshodepine kan vare flere dager i strekk, eller enda lenger, og vedkommende kjenner den gjerne igjen fra tidligere anfall. Det er vanlig å være svimmel samtidig.

3. Klasehodepine, også kalt clusterhodepine eller Hortons hodepine:
Enkelte dager hvor det oppstår serier med hodepineanfall hvor smerten er intens og sitter bak øyet. Anfallene finner oftest sted på natten og varer fra et kvarter og opptil tre timer.

4. Medisinutløst hodepine:
Smertestillende og til og med migrenemedisin, hvis brukt feil, kan gi kronisk hodepine ved at medikamentene i seg selv opprettholder eller forverrer hodepinen.

5. Trigeminusnevralgi: Trigeminusnevralgi er anfall med intense, korte, skarpe, lynende eller gjennomborende smerter i deler av ansiktet som forsynes av trigeminusnerven. Behandlingen er medikamentell eller kirurgisk.

6. Posttraumatisk syndrom:
Etter hodeskade kan det oppstå et syndrom bestående av en spenningstype hodepine, tretthet, konsentrasjonsproblemer og redusert hukommelse.

7. Høyt blodtrykk:
Dette er noe av det første som sjekkes når problemstillingen hodepine dukker opp. Selv hos små barn skal blodtrykket måles ved hodepine. Det er ikke bare røyking, diabetes, stress og kolesterol som gir høyt blodtrykk. Det kan også være binyrelidelser, svulster og bindevevsdannelser i blodårene inn til nyrene. Dette er lidelser som kan oppstå i enhver alder.

8. Hjernesvulst:
Varselssignaler på hjernesvulst og hjerneblødning er listet opp nedenfor. Det er gjerne ikke hodepinen som er det første symptomet, men heller kramper, lammelser, følelsesforstyrrelser, språkproblemer eller problemer med bevegelser, skriving eller annet. Alt etter hvor svulsten sitter. Senere, når svulsten har vokst seg større og hevelsen rundt den tiltatt oppstår hodepinen (og evt kvalme og oppkast), og denne blir sterkere når trykket i hodet øker, det vil si når du bøyer hodet nedover, hoster, nyser, bruker magemusklene på toalettet osv. Personligheten kan også forandres og en pupille som utvider seg på ene øyet kan også være symptom på hjernesvulst (klemmer på nerver som går til pupillemusklene). Varselsignaler:
• En sterk og ny type hodepine som når den maksimale smerteintensiteten i løpet av 30 minutter.
• De over 50 år bør søke lege for undersøkelse dersom de opplever hodepine for første gang i sitt liv, eller dersom den er annerledes.
• Alle må søke lege snarest dersom hodepinen forverres når man hoster/nyser, lener seg fremover eller når man anstrenger seg under avføringen.
• Om man har morgenhodepine eller våkner av hodepinen.
• Dersom synstap, ved endret personlighet eller dersom det oppstår nevrologiske symptomer som lammelser, kramper, følelsesforstyrrelser eller bevissthetstap etc.

9. Hjerneblødning:
Subaraknoidalblødning. Svært akutt start. "Pistolskudd i nakken". Nakkestivhet, lysskyhet, ligger krummet i sengen og i mørket. Dundrende hodepine. Noen med utposninger (aneurysmer) på blodårene i hjernen i familien? Uansett familiehistorie eller ei skal slike symptomer føre til umiddelbar legekontakt.

10. Temporalisarteritt: Hodepine, kanskje ømhet når man berører tinningene, feber, tretthet, tyggesmerter og sist, men ikke minst: dobbeltsyn eller forbigående synstap. Det er gjerne synstapet som setter fart i legeoppsøkningen, og det er bra, for tilstanden krever umiddelbar behandling med kortison.

11. Drypp og hjerneslag:
Snøvlete tale og ensidig kraftsvikt eller lammelse, samt at ene munnviken henger og rynker i ansiktet forsvinner (ene halvdelen av pannen) er klassiske symptomer på drypp og hjerneslag. I tillegg kommer hodepine, kvalme/oppkast på grunn av trykkøkningen (følger hevelsen). Alle symptomene er på ene halvdelen av kroppen. Forskjellen på drypp og hjerneslag er at ved drypp går symptomene tilbake igjen innen det har gått 24 timer.

12. Grønn stær (glaukom):
Hodepine, i tillegg til at personer ser regnbuefarger selv når han ser på vanlig (hvitt) lys (vanlig lampelys). Synet blir redusert og uklart. Opptrer kun på ene siden. Rød på øyet, men bare rundt iris.

13. Hjernehinnebetennelse (meningitt):
Feber, uklar, nakkestiv, intens hodepine, lyssky.

14. Tilstander hvor hodepinen ikke er det mest dominerende symptomet: Lav blodprosent (anemi), lavt blodsukker (hypoglykemi), menstruasjonssyklusbetinget, binyresykdom, carcinoid syndrom, polycystisk ovariesyndrom, medikamenter (p-piller, nitroglyserin), forgiftninger, betennelser i øre, øyne eller kjeve, systemiske sykdommer (lupus, mononukleose, inflammatorisk tarmsykdom, AIDS), ryggmargsprøve (spinalpunksjon), febersykdom, dehydrering, brå nedtrapping av kaffe, alkohol eller kortison etc. etc.

15. Preekklampsi/svangerskapsforgiftning.

Andre behandlinger

Migrene

Les mer

Botoxbehandling

Les mer

Ansiktssmerter

Les mer