Ansiktssmerter

Hva er ansiktssmerter / trigeminusnevralgi?

Ansiktssmerter, er smerter i ansiktet eller i øyehuler, bihuler, munnhule eller tenner. Den hyppigste formen for ansiktssmerte er såkalt trigeminusnevralgi, en nervesmerte i nervus trigeminus, ansiktets store følenerve. I tillegg finnes det en rekke andre mer ukarakteristiske smertetilstander, som under ett kalles atypiske ansiktssmerter.

Hva er symptomene ved trigeminusnevralgi?

Trigeminusnevralgi er svært kraftige og ilende smerter i den ene halvdelen av ansiktet, ofte i kinnene, i pannen eller i kjeveregionen og fremover mot tennene og haken. Smerteanfallene kan vare i flere sekunder og føles som elektriske støt. Smertene ledsages ikke av andre symptomer. Ansiktssmertene kan utløses av berøring av ansiktet, ved tale, spising eller drikking, kald luft og vind. Selve tilstanden kan ikke hindres, men en kan prøve å unngå det som utløser hver enkelt ilende smerteutstråling.

Hvordan forløper sykdommen

Trigeminusnevralgi kommer anfallsvis gjennom dagen og kan vare i en eller flere måneder. Deretter går tilstanden vanligvis over, og kan så opptre igjen med års mellomrom. Noen utvikler imidlertid vedvarende hyppige anfall og må bruke medisiner fast hele livet for å holde smerteanfallene unna.

De atypiske ansiktssmertene er derimot konstante, brennende, jagende eller stikkende smerter i et meget lokalt område. Disse trigges som regel ikke av en bestemt handling eller berøring.

Hva er årsaken til trigeminusnevralgi?

Årsaken til smertetilstanden er at trigeminusnerven oppfører seg unormalt. Det kan være flere ulike årsaker til dette, og av og til greier en ikke å avdekke noen sikker årsak. Noen ganger kan trigeminusnevralgi oppstå etter skade, blodåresykdom eller multippel sklerose som påvirker nerven eller dens kjerne i hjernestammen.

Hvordan behandles trigeminusnevralgi?

Målet med behandlingen er å lindre smertene samt å forebygge nye anfall. For å redusere anfallshyppigheten kan du selv forsøke å unngå utløsende faktorer ved for eksempel å dekke ansiktet med et skjerf når det er kaldt, pusse tennene i lunkent vann og tygge mest mulig på den gode siden.

Medikamentell behandling av trigeminusnevralgi benyttes i form av smertestillende tabletter under anfall, og epilepsimedisin som forebygging. Det finnes etter hvert et stort utvalg av legemidler som kan hjelpe. Epilepsimedisinen karbamazepin regnes som førstevalg. Dosen trappes forsiktig opp over tid for å unngå bivirkninger. Hos noen taper effekten seg over tid, slik at det kan bli aktuelt å kombinere karbamazepin med et annet medikament, eller skifte til et annet antiepileptikum, for eksempel oxkarbazepin, baklofen, gabapentin, pregabalin eller lamotrigin. Forskning har vist at over 70 prosent av pasientene oppnår lindring ved medikamentell behandling.

Dersom karbamazepin ikke hjelper, finnes det andre alternativer som kan prøves. Injeksjon med botulinumtoksin i det området hvor pasienten opplever smertene, kan være nyttig, men ytterligere forskning er nødvendig. Ved dårlig effekt av den medikamentelle behandlingen kan det være aktuelt å forsøke et inngrep som letter trykket mot nerven. En annen metode er nerveblokkade som oppnås ved innsprøyting av medisin (glycerol eller alkohol) rettet mot nervens utløp fra hjernestammen. En tredje metode er lokal oppvarming eller elektrokoagulering nær nerveroten. Strålekirurgi med stereotaktisk gammakniv er også mulig. Selv om det finnes få vitenskapelige studier som dokumenterer effekten av disse behandlingene, så viser observasjon at mange av pasientene blir klart bedre. Mange beklager seg også over at inngrepet ikke ble utført tidligere.

Hvordan stilles diagnosen?

Trigeminusnevralgi er så karakteristisk at diagnosen som regel enkelt stilles av nevrolog på bakgrunn av symptombeskrivelse. En grundig samtale og en nevrologisk undersøkelse er likevel nødvendig for å utelukke andre årsaker til ansiktssmertene. Ved atypisk eller tidlig innsettende trigeminusnevralgi foretas MR-scanning av hjernen og nervens forløp for å utelukke andre årsaker.

Hvem får sykdommen?

Trigeminusnevralgi rammer hyppigst de over 50 år, og rammer flere kvinner enn menn.